Lasse´ s Verden

Soloppgang, fred og frykt: Hva slags fremtid stirrer vi inn i?

“Will the sun rise up tomorrow bring in peace in any way? Must the world live in the shadow of atomic fear?

Can they win the fight for peace or will they disappear?”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Disse linjene kunne vært skrevet i går. De føles skremmende aktuelle. For selv om de kommer fra en sang, stiller de spørsmål som burde runge i hodet på oss alle – uansett politisk ståsted.

Jeg husker fortsatt da jeg som barn så klipp av atomprøvesprengninger – enorme ildkuler som svelget hele landskap. Det virket uvirkelig, men likevel reelt nok til å skape en uro jeg aldri helt har ristet av meg. Og nå, mange tiår senere, spør jeg meg selv: Har vi blitt vant til trusselen?

☀️ Solen stiger – men bringer den fred?

Selvsagt står solen opp i morgen. Det gjør den alltid. Spørsmålet er: Hva slags verden våkner vi opp til?

Er det en verden der vi har valgt dialog fremfor trusler? Eller en hvor vi later som om atomvåpen er en glemt parentes i historien – selv om de fortsatt finnes i tusentall, klare til bruk, med én enkel feilvurdering unna katastrofe?

Krigen i Ukraina, truslene fra Nord-Korea, og spenningene rundt Irans atomprogram minner oss om én ting: atomtrusselen er ikke borte. Den har bare endret ansikt.

☢️ Livet i skyggen av atomalderen

I dag lever vi i en underlig dobbelthet. På den ene siden haster vi videre med teknologi, sosiale medier og grønne omstillinger. På den andre siden lever vi fortsatt under et våpenarsenal fra 1900-tallet som kan utslette alt på sekunder.

Hva gjør det med oss?

Kanskje det mest skremmende er hvor lite vi snakker om det. Kanskje vi ikke orker. Eller har gitt opp. Og kanskje det er akkurat det som gjør oss farlige – at vi har sluttet å bry oss. At vi ikke lenger ser faren før den er over oss.

✊ Kampen for fred – og mot likegyldigheten

Å vinne kampen for fred handler ikke om bomber og styrke, men om mot. Mot til å snakke sammen. Mot til å inngå kompromisser. Mot til å si nei til nasjonalisme og ja til samarbeid.

Men kanskje aller viktigst: Mot til å bry seg.

For likegyldighet er fredens største fiende. Når vi slutter å bry oss, har vi i praksis overgitt oss. Og da er det ikke bare krigsmaskiner vi taper mot, men vår egen passivitet.

🔚 Hva nå – og hva med deg?

Solen vil stå opp i morgen. Men hva vi gjør med det lyset, det er opp til oss.

💬 Hva gjør du – i din hverdag – for å støtte fred fremfor frykt?

Snakker du om det? Stiller du krav til politikere? Engasjerer du deg – eller lar du være?

For hvis vi skal vinne denne kampen, må vi begynne akkurat her – med deg. Med meg. Med oss alle.Solem

Når noen forsvinner fra tankene dine

Det finnes et øyeblikk mange av oss kjenner igjen, selv om vi sjelden snakker høyt om det. Et stille skifte. Ikke dramatisk, ikke eksplosivt – bare en rolig erkjennelse av at noen som en gang fylte hodet ditt, ikke lenger bor der.

Du var overalt før. I tankene mine, i valgene mine, i pausene mellom setningene mine. Men nå? Nå er det som om du har blitt visket ut. Ikke med vilje, ikke med sinne – bare fordi det ikke finnes noe igjen å holde fast i.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er rart hvordan mennesker kan gå fra å være livsnødvendige til å bli irrelevante. Som om følelsene en gang hadde en puls, men sakte sluttet å slå. Jeg prøver å huske hvordan det føltes, men minnene er uklare, nesten som om de tilhører noen andre.

Du er ute av veien min nå. Og det er ikke sagt med bitterhet, men med en slags lettelse. Jeg kan lukke døren uten å se meg tilbake. Ikke fordi det ikke betydde noe – men fordi det ikke betyr noe lenger.

Og kanskje det mest overraskende av alt: Jeg husker ikke engang navnet ditt like klart som før. Det som en gang var så nært, har blitt fjernt. Det som en gang gjorde vondt, er nå stille.

Kanskje det er det som er å gå videre.
Ikke å glemme –
men å slutte å trenge å huske.

War – What Is That Good For?

«Every gun that is made, every warship launched, every rocket fired, signifies in the final sense a theft from those who hunger and are not fed, those who are cold and are not clothed.»

Dette sitatet fra Dwight D. Eisenhower dukket opp foran meg for ikke så lenge siden, og jeg ble sittende og tenke på det. Det er nesten fascinerende at ord fra 1950-tallet fortsatt føles som en presis kommentar til vår egen tid.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og det fikk meg til å tenke på den kjente sanglinjen fra War (What Is It Good For?) Et enkelt spørsmål, egentlig. Men med et svar som fortsatt treffer hardt.

Hva velger vi – egentlig?

Når land investerer i våpen, er det ikke bare politikk. Det er et verdivalg. Det sier noe om hva vi mener er viktigst: å ruste oss for konflikt, eller å løse de problemene som allerede finnes rundt oss. Hver krone brukt på et nytt våpen kunne vært brukt på mat, varme, trygghet eller utdanning.

De menneskelige konsekvensene

Det slår meg hvor paradoksalt det er: Vi bygger stadig mer avanserte våpensystemer, men vi klarer fortsatt ikke å sikre mat og grunnleggende trygghet for alle mennesker. Det føles helt bakvendt. Som om vi setter inn ressursene på toppen av pyramiden, men lar grunnmuren stå og vakle.

Hva gjør dette med oss?

Det som gjør Eisenhowers ord så sterke, er at de kommer fra en mann som kjente krigens virkelighet på nært hold. Han var ingen drømmer som sto og ropte fra sidelinjen. Han visste nøyaktig hva han snakket om.

Og kanskje er det nettopp derfor jeg kjenner at spørsmålet «What is that good for?» blir mer enn bare en tittel. Det blir et speil.

Hvor står vi i dag?

Når jeg ser hvordan verden beveger seg, med stadig større forsvarsbudsjetter og økende konfliktlinjer, kjennes det nesten som om historien gjentar seg. Midt i det hele finnes mennesker som mangler det helt grunnleggende: mat på bordet, klær som varmer, et sted å sove trygt.

Det er vanskelig å ikke undre seg:

Hva kunne vi fått til, hvis vi valgte annerledes?

Reven rasker over isen er en kjent barnesang mange av oss har sunget siden vi var små. Men akkurat nå føles det nesten som om teksten burde endres litt – til “Reven trasker over gårdsplassen.”

Da jeg sjekket viltkameraet jeg har satt opp på veggen her hjemme, oppdaget jeg nemlig at jeg hadde hatt besøk i løpet av natten. På opptaket kunne jeg se en rev 🦊 som rolig tuslet over gårdsplassen. Ikke lenge etter dukket det også opp noen rådyr som var ute og lette etter litt mat.

Det er alltid litt spennende å se hva kameraet fanger opp. Selv når det bare er korte øyeblikk fra dyrelivet rundt huset, gir det en liten følelse av å være tett på naturen. Man vet aldri helt hva som dukker opp på film neste gang man sjekker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter at disse nattlige gjestene hadde vært innom, gikk alt egentlig tilbake til normalen igjen. Dagen har ellers vært ganske rolig.

Med rundt 10 varmegrader i dag kan man heller ikke klage på været. Det har vært en helt grei dag – rolig, mild og med en liten dose hverdagsspenning fra viltkameraet.

Noen ganger er det nettopp de små tingene som gjør dagen litt ekstra interessant.

Hei og hopp

Utendørs er det er det masse vind og det har vært jevnt med vind i hele dag, men med sine 7 grader så er det fremdeles mildt, og lite som tyder på at det snart er jul

Siden jeg hadde en natt med lite søvn i går natt, så startet denne fredagen litt senere enn vanlig

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det kom en forespørsel fra min eks svigerinne i går natt, og i den meldingen lurte hun på om vi kunne være hundepassere litt lenger enn først avtalt, og det er jo alltid hyggelig å få den pelsdotten på besøk så det sa vi ja til

Så som første punkt på plakaten var å dra å hente ham i Oslo, så nå er det en 4-bent Compis som labber rundt i huset

Og siden det nærmer seg med stormskritt mot jul, så er det jo også noen julegaver som må handles inn så det har jeg også gjort, og siden en gave ikke var å få tak i på kjøpesenteret 5 minutter unna, så ble det en gåtur ned til sentrum på meg så jeg fikk slått 2 fluer i en smekk: julegave kjøp og litt trim i samme slengen aldri så galt at det ikke er godt for noe 😂..

Nå har Compis fått sin siste kveldstur for i dag, og nå rusler det mot leggetid for både meg og han

Fortsatt god fredagskveld og helg ønskes dere alle

A Nation Free

Om kveld, håp og indre frihet

Det finnes et øyeblikk når kvelden faller, der alt blir litt stillere enn ellers. Et øyeblikk der dagen slipper taket, og vi står igjen med oss selv – uten støy, uten fasader, bare det som er sant. Det er i dette skumringslyset at tankene finner rom til å puste, og at ordene kommer:

“Say your prayers tonight.”

Ikke nødvendigvis som religion, men som et møte med deg selv. En takk for det som bar, en erkjennelse av det som tyngde, og et stille slipp på det du ikke skal ta med videre. Små bønner av håp, frykt og mot.

“Chase your dreams in flight.”

Drømmer krever bevegelse. De trenger at vi tør å løfte blikket, ta risiko, åpne dører som ikke står på gløtt. Når kvelden senker seg, får tankene sveve friere, og det er kanskje nettopp da drømmen vokser – i det rommet som oppstår når verden rundt demper seg.

“Hold your fire high.”

I oss brenner en flamme: styrke, vilje, rettfølelse, kjærlighet. Den kan blafre når livet presser på, men det er da vi må løfte den høyere. Ikke for å kjempe mot noen – men for å stå tydelig i hvem vi er.

Her er jeg. Jeg gir meg ikke

“We shall be a nation free. As one.”

For frihet begynner aldri som et stort, politisk prosjekt. Den begynner i det lille: i mennesker som tør å drømme, tør å handle, tør å stå sammen. Når vi forener mot, håp og vilje, vokser det fram et fellesskap som ikke kan tvinges, bare velges.

Det er slik et folk – en flokk – blir virkelig fri.

En kveldshilsen

Så i kveld, når du legger dagen bak deg, husk:

Be dine bønner.

Jag dine drømmer.

Løft din flamme.

For friheten begynner med oss – og vi står sterkest når vi står sammen.

I dag våknet jeg til en verden kledd i grått, utenfor vinduet hadde stormen Amy allerede begynt å røre på seg – ikke voldsomt som det var sagt i avisene, men med et jevnt, vedvarende pust som fikk trærne til å bøye seg og regnet til å sprute sidelengs.

Fra tidlig daggry var himmelen et monotont teppe av skyer, og solen lot aldri til å bryte gjennom. “The sun will never shone today,” tenkte jeg, mens jeg sto og så ut på den stille regntunge gaten

Det er noe nesten poetisk over slike dager. Verden virker dempet, nesten som om den holder pusten. Lydene er mykere, og fargene blir malt i nyanser av grått og blått. Det er som om selv lyset har bestemt seg for å trekke seg litt tilbake og la oss tenke, la oss føle

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så denne første lørdagen i oktober, har gått forbi i stillhet hos meg, bare avbrutt med ett besøk til Mossehallens lune badstue

Nå går dagen mot slutten og jeg har snart installert meg i senga og er nok snart på vei inn i drømmeland

Till Next Time …

Høst, Regn og en grevling som ikke rydder opp

Grevlingens nattlige hagefest

Knutsen og Ludvigsen hadde en grevling i taket. Jeg har en i hagen. Forskjellen er at deres var en grevling sang, mens min har bestemt seg for å starte anleggsarbeid på plenen. Og det uten byggetillatelse!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg sto opp en morgen, så det ut som noen hadde kjørt en liten traktor over plena. Men nei – det var bare min nye «gjest» som hadde hatt nattlig fest og bestemt seg for å grave litt her og der. Litt som en gjest som forsyner seg grovt av buffeten, men glemmer å rydde opp etter seg.

Jeg vurderer faktisk å invitere den tilbake for å lære litt folkeskikk: «Du er velkommen innom, men da forventes det at du rydder opp etter deg før du går!» Kanskje jeg skal henge opp et lite skilt i hagen: Velkommen til plenen. Husk: rydd etter deg selv.

Regn, regn, regn

Som om ikke det var nok, så leverer høsten akkurat det den pleier: regn fra morgen til kveld. Ikke mye som frister å gjøre ute da. Så mens grevlingen har det travelt med jordarbeidet sitt, sitter jeg inne og ser på vannet som siler ned. Rett skal være rett – det er litt kos også.

Svømming på planen

For å ikke helt bli sittende fast i sofakroken, har jeg bestemt meg for å prøve svømming minst en gang i uka. Det er så deilig å bevege seg i vann, kroppen får jobbe uten at leddene klager, og man føler seg nesten litt lett som en fjær. Nå leter jeg etter noen skikkelige svømmebriller på nettet – for å slippe den klassiske røde øyne-stilen etterpå.

Så får vi se hvem som lykkes best i høst: jeg med mine svømmerutiner, eller grevlingen med sitt hageprosjekt.,

Hei der ute – en grå lørdag i august

Plutselig viser kalenderen 2. august, og med det har vi gått inn i sommerens siste kapittel. Det er alltid noe underlig med denne årstiden – i juni virker sommeren uendelig lang, og så, nesten uten forvarsel, merker man at den er i ferd med å slippe taket. Et sted der ute ligger høsten og venter, og kveldsmørket trekker seg inn litt tidligere for hver dag som går.

I dag våknet jeg til et himmeltak i grått, et mykt lys som gjør morgenen stille. Compis the dog fikk sin tur før regnet kom, men idet vi kom hjem, hørte jeg de første tunge dråpene mot taket. Nå er regnet meldt å følge oss gjennom hele dagen, og det er egentlig helt greit. Slike dager har sitt eget tempo – de inviterer til å være inne, til å få unna små ting i huset og gjøre rommet litt mer klart for gjestene som kommer i morgen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men regnværsdager trenger også et snev av hygge. Heldigvis kom det en ny vinyl i posten i går – et album jeg har ventet på en stund. Jeg elsker den lille seremonien med å åpne coveret, legge platen forsiktig på spilleren og høre den første knitringen før musikken fyller rommet. Det er noe eget med å lytte til vinyl når regnet trommer mot vinduene; som om lyden blir varmere og mer levende.

Så her sitter jeg denne lørdagen, med regnet som bakteppe og en kopp kaffe i hånden. Noen ganger er det akkurat slike stille, grå dager som blir de fineste minnene.

Livet er en reise – så lev i dag, for morgendagen er aldri gitt. 🌧️🎶