Hei der ute – en grå lørdag i august
Plutselig viser kalenderen 2. august, og med det har vi gått inn i sommerens siste kapittel. Det er alltid noe underlig med denne årstiden – i juni virker sommeren uendelig lang, og så, nesten uten forvarsel, merker man at den er i ferd med å slippe taket. Et sted der ute ligger høsten og venter, og kveldsmørket trekker seg inn litt tidligere for hver dag som går.
I dag våknet jeg til et himmeltak i grått, et mykt lys som gjør morgenen stille. Compis the dog fikk sin tur før regnet kom, men idet vi kom hjem, hørte jeg de første tunge dråpene mot taket. Nå er regnet meldt å følge oss gjennom hele dagen, og det er egentlig helt greit. Slike dager har sitt eget tempo – de inviterer til å være inne, til å få unna små ting i huset og gjøre rommet litt mer klart for gjestene som kommer i morgen.
Men regnværsdager trenger også et snev av hygge. Heldigvis kom det en ny vinyl i posten i går – et album jeg har ventet på en stund. Jeg elsker den lille seremonien med å åpne coveret, legge platen forsiktig på spilleren og høre den første knitringen før musikken fyller rommet. Det er noe eget med å lytte til vinyl når regnet trommer mot vinduene; som om lyden blir varmere og mer levende.
Så her sitter jeg denne lørdagen, med regnet som bakteppe og en kopp kaffe i hånden. Noen ganger er det akkurat slike stille, grå dager som blir de fineste minnene.
Livet er en reise – så lev i dag, for morgendagen er aldri gitt. 🌧️🎶
