Lengte til eller lengte fra? En liten tankevekker fra Teigen og tankeboksen min
I går kveld hadde jeg et lite øyeblikk for meg selv, med musikk som selskap. Og plutselig, midt i en låt av Jahn Teigen, stoppet jeg opp litt. Ikke fordi melodien var spesiell denne gangen, men fordi én linje satte seg fast i hodet mitt:
«Er’e bedre å lengte til enn ifra, mon tro?»
Det høres nesten ut som et enkelt spørsmål, men jo mer jeg tenkte på det, jo mer begynte det å spinne rundt oppe i topplokket. For hva er egentlig best – å lengte til noe, eller å lengte fra noe?
Hvis man lengter til noe, så har man jo noe der fremme. Et håp, en drøm, et mål. Noe å se frem til. Kanskje et menneske, kanskje et sted, kanskje en tid i livet du ønsker deg. Det gir energi, forventning, og ofte litt kribling i magen. Det er noe vakkert i det å glede seg til noe som skal komme
Men å lengte fra noe – det betyr jo at man har hatt noe. Noe verdifullt. Noe som gjorde inntrykk. Kanskje det fortsatt gjør litt vondt å ikke ha det lenger. Men det sier jo også at du har opplevd noe som var godt, sterkt eller meningsfullt. Og det er verdt noe, det også. Det gir kanskje ikke spenning på samme måte, men det gir takknemlighet. Og kanskje en mild form for savn.
Så da satt jeg der og lurte: Hva er egentlig best?
Å ha noe å glede seg til – eller å ha noe å glede seg over?
Det første gir driv. Det andre gir ro
Kanskje er det aller beste å ha litt av begge deler? En hånd i fortiden og et blikk mot framtiden. En fot i minnene og en i håpet.
Hva tenker dere?
Er det bedre å lengte til – eller fra?
Litt dypere innlegg i dag. Men noen ganger trenger vi sånne små stopp i hverdagen. Takk, Teigen, for at du fikk meg til å tenke.