Kategori: Blogg

Halla!

Våkna i dag rundt 07:30, med mobilen klistret i trynet som en annen desperado – måtte jo sjekke om det hadde skjedd noe i løpet av natta

Ute var det så mye vind at jeg nesten trodde taket skulle stikke til Syden. Men vi i Norge er jo vant til å stå i ruskeværet, så jeg droppa å sutre og sto i det

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Frokosten gikk ned på høykant – brødskiver med ost og en kaffekopp så sterk at den nesten kunne vekke de døde. Etterpå dro jeg for å hente gressklipperen som hadde vært inne for litt «service». Den har vært “syk” som et slitent dass, men nå er den tilbake i toppform, og jeg er klar til å gi plenen en real omgang. Gresset vokser jo raskere enn ryktene på bygda, som det sies! 😂

Resten av dagen har gått med til litt snoking her og der, og generelt bare dilling og dalling. Rydda litt, kasta litt, og rista litt på huet over alt rotet. Men jaja, sånn er det vel

Forresten, ble ikke millionær i kveld heller. Så lommeboka er like tynn som før. Men hvem bryr seg – jeg er jo rik på sjarm og billig humor! 😉

Så da var det vel dett for i dag, folkens! Nå skal jeg kaste meg ned i senga, og late som jeg eier stedet. Vi snakkes!

Rock on! 🤘😎🍻

Lengte til eller lengte fra? En liten tankevekker fra Teigen og tankeboksen min

I går kveld hadde jeg et lite øyeblikk for meg selv, med musikk som selskap. Og plutselig, midt i en låt av Jahn Teigen, stoppet jeg opp litt. Ikke fordi melodien var spesiell denne gangen, men fordi én linje satte seg fast i hodet mitt:

«Er’e bedre å lengte til enn ifra, mon tro?»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det høres nesten ut som et enkelt spørsmål, men jo mer jeg tenkte på det, jo mer begynte det å spinne rundt oppe i topplokket. For hva er egentlig best – å lengte til noe, eller å lengte fra noe?

Hvis man lengter til noe, så har man jo noe der fremme. Et håp, en drøm, et mål. Noe å se frem til. Kanskje et menneske, kanskje et sted, kanskje en tid i livet du ønsker deg. Det gir energi, forventning, og ofte litt kribling i magen. Det er noe vakkert i det å glede seg til noe som skal komme

Men å lengte fra noe – det betyr jo at man har hatt noe. Noe verdifullt. Noe som gjorde inntrykk. Kanskje det fortsatt gjør litt vondt å ikke ha det lenger. Men det sier jo også at du har opplevd noe som var godt, sterkt eller meningsfullt. Og det er verdt noe, det også. Det gir kanskje ikke spenning på samme måte, men det gir takknemlighet. Og kanskje en mild form for savn.

Så da satt jeg der og lurte: Hva er egentlig best?

Å ha noe å glede seg til – eller å ha noe å glede seg over?

Det første gir driv. Det andre gir ro

Kanskje er det aller beste å ha litt av begge deler? En hånd i fortiden og et blikk mot framtiden. En fot i minnene og en i håpet.

Hva tenker dere?

Er det bedre å lengte til – eller fra?

Litt dypere innlegg i dag. Men noen ganger trenger vi sånne små stopp i hverdagen. Takk, Teigen, for at du fikk meg til å tenke.

Svik – Når tillit blir til tomrom

Svik er et av de mest smertefulle ordene i det menneskelige språket. Ikke fordi det nødvendigvis høres vondt ut – men fordi det føles vondt. Det borer seg inn under huden, legger seg i brystet som en stein og hvisker stille: “Du trodde feil.”

Det finnes mange former for svik. Et løfte som ble brutt. En venn som snudde ryggen. En partner som valgte en annen vei uten å se deg i øynene. Ord som ble sagt med kjærlighet, men aldri fulgt opp med handling. Eller kanskje verst av alt – stillheten fra noen du trengte mest.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det som gjør svik så ødeleggende, er at det ofte kommer fra noen du stolte på. Noen du slapp inn. Noen du åpnet hjertet ditt for. Svik skjer ikke på avstand – det skjer tett på. Og det er derfor det river så brutalt. Det får deg til å stille spørsmål ved alt: Var det ekte? Var jeg nok? Var det meg?

Men her er det vonde og samtidig frigjørende: Svik handler mer om den som svikter enn den som blir sviktet. For den som svikter, bærer på valget. Den som blir sviktet, bærer bare på konsekvensene.

Likevel – vi reiser oss. Kanskje langsomt, kanskje med arrene godt synlige. Men vi lærer. Ikke nødvendigvis å stole mindre, men å stole klokere. Vi lærer å lytte til magefølelsen. Vi lærer at grenser ikke er kaldt, men nødvendig. Og vi lærer at selv om tillit kan bli brutt, kan den også bygges opp igjen – i riktige hender

Svik gjør noe med deg. Det gjør deg kanskje mer forsiktig. Mer bevisst. Men det gjør deg også sterkere. Du har kjent bunn, og likevel står du her. Litt klokere. Litt modigere

Så neste gang du ser noen som bærer tyngden av svik i blikket – vær et menneske som ikke svikter. Vi trenger flere av dem

Kysset som forrådte meg

Noen svik brenner seg fast i sjelen. Ikke som et knivstikk i ryggen, men som en langsom, pinefull korsfestelse – en handling som river deg ned bit for bit, utført av noen du en gang stolte på.

“Give me a kiss like Judas.”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den ultimate forræderens kyss. Et løfte om nærhet, om trygghet, om kjærlighet – men i virkeligheten en dødsdom. Noen ganger er det de som står oss nærmest, som dytter oss dypest ned i avgrunnen.

Skylden du ikke vil bære

Når vi blir syndebukker for andres feil, er det som om våre egne lidelser viskes ut. Vi blir ikke sett for den smerten vi bærer, men som en praktisk måte for noen andre å rense seg selv. “You want to sacrifice me for the mistakes you made.” Fordi det er lettere å peke på noen andre enn å se seg selv i speilet.

Men sannheten forsvinner ikke. Du kan kaste all din skyld på meg, men vekten av dine egne handlinger vil en dag trekke deg ned.

Blodets tårer og svikets byrde

Når sviket kommer fra en du stolte på, er det ikke bare skuffelse – det er en total knusning av virkeligheten du trodde du kjente. “Tears of blood, run down my face. Carry my cross, I stand betrayed.” Du må bære byrden av å ha blitt forrådt, samtidig som forræderen fortsetter uforstyrret.

Men i lidelsen ligger også en kraft. Å overleve forræderi betyr å se sannheten uten filter, å stå oppreist selv når alt i deg skriker etter å gi opp

Din skam, ikke min

“My crucifixion is your disgrace.”

Til slutt er det ikke jeg som bærer skammen. Det er du. Den som sviker, vil alltid leve med den tyngste byrden – en byrde av løgner, selvbedrag og feighet.

For meg er dette ikke slutten. Det er en oppstandelse.

Og for deg? Bare begynnelsen på din egen undergang.

Evil Never Dies – Har Judas Priest Rett?

«The devil’s got you in his sight

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Evil never dies

Evil never dies»

Disse linjene fra Judas Priest-låten Evil Never Dies (fra albumet Firepower, 2018) slår hardt. Det er klassisk Priest – mørkt, brutalt og rett på sak. Men det er også en påminnelse om en ubehagelig sannhet: Ondskap dør aldri.

Ondskapens evige kretsløp

Hvis vi ser oss rundt i verden i dag, kan det virke som om Rob Halford og gjengen er inne på noe. Kriger, korrupsjon, hat, grådighet – vi lærer aldri. Historien gjentar seg, og ondskapen skifter bare form. Den var der i middelalderen, den var der under verdenskrigene, og den er her nå. Forskjellen er at vi i dag har digitale plattformer hvor vi kan spre ondskap med et tastetrykk.

Ondskap trenger ikke å være spektakulær eller grotesk. Den kan være subtil – som likegyldighet, manipulasjon eller maktmisbruk. Det er kanskje derfor den aldri dør. Den tilpasser seg, finner nye veier, nye måter å splitte, herske og ødelegge på.

Musikkens evige kamp mot mørket

Metall har alltid hatt en fascinasjon for mørket, men det er ikke nødvendigvis fordi sjangeren hyller det. Snarere tvert imot – band som Judas Priest, Black Sabbath har ofte belyst det verste i mennesket nettopp for å få oss til å reflektere. Når Halford synger at «Evil never dies», er det ikke en feiring – det er en advarsel.

Men finnes det håp?

Selvfølgelig. Der ondskap finnes, finnes også motstand. Der hat sprer seg, finnes det også mennesker som står opp mot det. Historien viser oss ikke bare sykluser av ondskap, men også heltemot, kjærlighet og samhold.

Så hva gjør vi?

Hvis vi tar teksten på alvor, er konklusjonen klar: Ondskap dør aldri av seg selv. Den må bekjempes. Det betyr ikke at vi skal være naive og tro at vi kan utrydde all urettferdighet i verden, men vi kan velge hvilken side vi står på.

Neste gang du hører Evil Never Dies, tenk over det. Hvordan kan vi være den motvekten som stopper ondskapens uendelige kretsløp?

Én ting er sikkert: Judas Priest leverer sannheten med blytung riffing og stålneve – og vi gjør lurt i å lytte

Alt var så mye bedre før sa alltid de gamle, og noen ganger stemmer det også kanskje?

Jeg bor i Moss, og den har vært en annen by tidligere en den er nå, istedenfor alle pizza/kebab sjappene som er spredt rundt i byen, så var Moss en industriby og nå er alt borte …

Jeg var en tur i by’n tidligere og så på at noen hadde laget en kopi av noe som på folkemunne ble kalt «koker’n», som stod på tomten før, som ble brukt på den store cellulose fabrikken til M. Peterson som stod for den berømmelige mosselukta, før den måtte vike for leilighets bygging

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Peterson fabrikken er bare en av fabrikkene som er borte, også ærverdige Moss Verft & Dokk, også kalt Værven der faktisk fatter’n jobbet som sveiser i sin tid har bukket under

Også har vi Moss Glassverk som også var en av de store fabrikkene her i by’n som har måttet vike for nybygging av leiligheter, nå har vi nesten bare nybygde leiligheter og pizza/kebab sjapper på hvert hjørne

I første halvdel av 1800-tallet var byen preget av brennevinsproduksjon I 1705 ble Moss Jernbaneverket etablert, og var i virksomhet til om lag 1870

Og til slutt må Moss aksjemølle nevnes, som det faktisk er litt liv i ennå, men hvor lenge tro 🤔

Åssen skal dette gå?

Konvensjon gården må også nevnes her, siden det var der Norges grunnlov ble reddet.. men den står der fremdeles

Till Next time …

Satanas benedicat nos omnes

Tilbake til barndommen med ALF

For mange år siden var det en TV-serie som fanget oss med sin blanding av humor og sjarm: serien om Gordon Shumway, bedre kjent som ALF. Han var romvesenet som krasjlandet i garasjen hos familien Tanner, og skapte både kaos og latter i deres ellers rolige forstadsliv. ALF ble en klassiker, og jeg husker tydelig hvordan jeg satt benket foran skjermen som barn, fascinert av hans uvanlige matvaner og sarkastiske replikker.

Nå, mange år senere, har klipp fra serien begynt å dukke opp i feeden min på Facebook. Hver gang jeg ser et av disse klippene, vekkes minnene til live, og jeg får lyst til å se serien på nytt og mimre over den tiden. Så jeg bestemte meg like godt for å bestille hele serien på DVD!

Utfordringen var at serien kun er tilgjengelig som sone 1-DVD, noe som betyr at jeg måtte investere i en sonefri DVD-spiller. Men nå er alt på plass, og snart kan jeg sette meg tilbake, trykke “play” og se om ALF fortsatt er like morsom nå som han var den gangen. Kanskje er det noe av humoren som har gått meg hus forbi før, eller kanskje jeg får et helt nytt perspektiv på hans mange rampestreker.

Det er rart hvordan en enkel TV-serie kan ta oss rett tilbake til barndommen. Jeg gleder meg til å se ALF igjen – kanskje han fortsatt får meg til å le like høyt som før!

Nesten-Krise i Stua: Dobbel-Receiver og Nesten-Kortslutning

I dag var det nære på at det gikk riktig galt her hjemme, alt på grunn av et uhell som kunne blitt en kostbar affære. Jeg har nemlig to receivere koblet til de samme høyttalerne, og hvis begge står på samtidig, kan det føre til kortslutning. Ikke akkurat ideelt, og jeg hadde glemt det da jeg tørket støv i dag.

Uheldigvis kom jeg borti power-knappen på den ene receiveren, mens den andre allerede sto på! Det kunne gått virkelig dårlig, men heldigvis gikk det bra denne gangen. Høyttalerne overlevde uten problemer – og jeg unngikk en veldig dyr regning!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det grå været i byen i dag har gjort det lett å fokusere på husarbeid, så det var fint å få gjort litt innendørs. Det ble til og med tid til å bake noen boller. Duften av fersk gjærbakst er alltid en glede på slike dager.

Nå har jeg slått meg til ro foran TV-en en stund, men klokka tikker mot leggetid.

The truth is out there – selv når det gjelder elektronikk og støvtørking!

Etter å ha vært i litt dårlig form de siste dagene, og en svimmelhet som nesten kostet meg en tur i gulvet, så fant jeg ut at jeg måtte bestille en time hos legen for å få en sjekk (ikke en sånn sjekk man får ut penger på), av skroget så dit skal jeg om ett par ukers tid

Det har vært ett kanon vær her i byen i kveld, så etter at jeg kom fra Larkollen så ble det kveldsmat på terrassen

Ellers så måtte en gressplen klippes så det bør gjort mens svetten rant

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og jeg har fått igjen bilen min, som er hjemme på en liten ferie før den skal på verkstedet igjen så nå håper jeg virkelig at de klarer å fikse den en gang for alle noe de ikke har greid på 2 år .. egentlig veldig lite imponerende det verkstedet

Og dermed var det slutt for i dag